Sykefraværsstatistikk

Det er sykefravær grunnet psykiske plager som øker mest, og 40 prosent av økningen i sykefraværet det siste året skyldes sykefravær med psykiske lidelser. Sykefravær med psykiske lidelser er også diagnosegruppen med lengst varighet, med et gjennomsnitt på 86 dager. Økningen i sykefravær grunnet psykiske lidelser er en tendens som har pågått lenge. Det er også urovekkende at det er en sterk økning i sykefraværet blant de unge.

Til tross for kraftig økning i sykefravær med psykiske lidelser, er muskel- og skjelettlidelser fremdeles den vanligste årsaken til sykefravær. Samlet står psykiske plager og muskel- og skjelettlidelser for omtrent 60 prosent av det totale sykefraværet i Norge. Dette er lidelser der det er helsefremmende å være i arbeid og Helsedirektoratet anbefaler ikke langtidssykefravær for disse tilstandene. Det er med dette et tankekors at mesteparten av sykefraværet i Norge er langtidsfravær for nettopp slike tilstander.

Tall fra Nav viser at sykefraværet er høyest innen helse- og sosialtjenester. I 2023 gikk over 9,5 millioner dagsverk tapt på grunn av sykdom innen denne næringen. Sykefraværet innen helse og sosial økte mye i begynnelsen av pandemien og har fortsatt å ligge på et høyere nivå enn før pandemien.   

Helsearbeidere har høy forekomst av mekaniske arbeidsmiljøfaktorer som løft i ubekvemme stillinger. I tillegg har denne gruppen høy forekomst av psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som lav grad av kontroll, høye emosjonelle krav og rollekonflikter. Dette er risikofaktorer for utvikling av muskel- og skjelettplager og psykiske helseplager (Statens Arbeidsmiljøinstitutt, 2021). 

Nesten alle næringer så en økning i sykefraværet i 2023, som har vedvart inn i 2024. Størst økning var det innen overnattings – og serveringsvirksomhet (+12,4%). Det har vært svingninger i avtalte dagsverk innen denne næringen, med en reduksjon det siste året. Næringen ble først påvirket av permitteringer under pandemien og kan deretter ha blitt påvirket av økonomisk usikre tider. Dette kan forklare noe av økningen i sykefravær med psykiske lidelser for ansatte innen denne næringen (+35%), ifølge Nav.  

Bygge- og anleggsvirksomhet har også vært preget av usikre tider med svingninger i avtalte dagsverk. Sykefraværet økte med 5,6 prosent det siste året. Bygningsarbeidere har høy forekomst av mekaniske arbeidsmiljøbelastninger, spesielt for arbeid med armene over skulderhøyde, arbeid på huk og løft i ubekvemme stillinger (Statens Arbeidsmiljøinstitutt, 2021). 33 prosent av sykefraværet innen denne næringen er relatert til muskel og skjelettlidelser. Disse lidelsene økte det siste året (+14%), men økningen var størst for psykiske lidelser også innen denne næringen (+17%).

I Norge er det store sosiale og sosioøkonomiske helseforskjeller. Sosioøkonomiske helseforskjeller gjelder for nesten alle helseplager, både fysisk og psykisk, alle aldersgrupper og begge kjønn (Folkehelseinstituttet, 2023). Det er med på å påvirke regionale forskjeller i sykefraværet. Fylker med lavt sykefravær har gjerne en ung befolkning, og mange har høy utdanning. Tilsvarende er fylker med høyt sykefravær ofte preget av en eldre befolkning med lav utdanning, og en høy andel som er sysselsatt i offentlig sektor.  

Oslo er fylket med det laveste sykefraværet (4,5 %), men det er store bydelsforskjeller innad i Oslo. Dette har sammenheng med yrkene innbyggerne jobber i og ulike helseutfordringer i de forskjellige bydelene. 

Det er i tillegg forhold utover næringsstruktur, kjønn og alderssammensetning som er vesentlige for å forklare forskjeller i sykefraværet og sykefraværsmønsteret på fylkesnivå. Undersøkelser har blant annet pekt på at ulikt arbeidsmarked og ulikheter i holdninger blant arbeidstakere, arbeidsgivere og leger kan forklare noe av forskjellene på fylkesnivå (Helde, et al., 2011). 

Sykefravær fører til store økonomiske kostnader for samfunnet. Virke anslår at sykefraværet i 2023 kostet samfunnet i alt 103,5 milliarder kroner. Hvorav 61 milliarder kroner fra folketrygden og 42,5 milliarder kroner fra arbeidsgivere. 

I tillegg bidrar langvarig sykefravær ofte til utenforskap, hvor mange til slutt ender opp med å motta uføretrygd. Rundt 70 prosent av de som nylig har begynt å motta arbeidsavklaringspenger (AAP) kommer fra sykepengeordningen, mens hele 80 prosent av nye mottakere av uføretrygd tidligere har mottatt AAP. Dette understreker hvor viktig det er å sette inn tiltak tidlig i sykefraværsforløpet for å forhindre at fravær utvikler seg til varig utenforskap. 

Tilnærming til å redusere sykefraværet i Norge må være helhetlig og inkludere tiltak som styrker både arbeidstakers aktivitetsplikt, arbeidsgivers oppfølgingsansvar og fastlegens rolle i prosessen. I tillegg må NAV og myndighetene bidra med bedre støttesystemer og justerte insentivstrukturer som fremmer en raskere tilbakeføring til arbeid.

Fem tiltak for redusert sykefravær 

Med tydelige, men samtidig relativt enkle grep, kan vi redusere sykefraværet med så mye som opptil en tredjedel fra dagens nivå, ned til 4,6 prosent. Det tilsvarer over 46.000 årsverk. Det vil bety mye for den enkelte, for arbeidsgiverne og ikke minst den norske vedlferdsstaten. 

Basert på offentlig tilgjengelig statistikk og egne beregninger har vi sett på effekten av fem tiltak:

1. Graderte sykemeldinger bør være normen – og da må vi snakke sammen! 
   Delvis tilstedeværelse på arbeidsplassen kan være en viktig del av tilfriskningen, for de som kan. I dag er bare én av fire sykemeldinger gradert, det burde være mange flere.   
   
   Ofte kan man jobbe litt, ved å få tilrettelagte oppgaver – men det forutsetter samtale mellom arbeidsgiver, den sykemeldte og legen. Dialog bør derfor være en forutsetning for å få forlenget sykemeldingen.
   
   Estimert reduksjon: 14.300-18.500 årsverk (hvis halvparten av sykemeldingene er gradert) 
   
   - Effekten er beregnet ved å øke andelen sykemeldinger med gradering fra 28,4 % (2. kvartal 2024) til 50 %. Høyt anslag er dersom gjennomsnittsgraderingen holder seg på 43,9 %, lavt anslag tar høyde for at gjennomsnittsgraderingen til de neste graderte syketilfellene kan være høyere. Altså at de som kommer inn i gradert sykemelding av tiltaket har lavere arbeidsevne enn de som allerede er i ordningen. 
   
   
2. Aktivitetsplikten må etterleves
   Loven sier at den sykemeldte skal prøve seg i jobb innen 8 uker. I dag får 8 av 10 fritak fra denne aktivitetsplikten. Det må det bli en slutt på.
   
   Estimert bidrag til reduksjon: 2.300-10.700 årsverk
   
   - I 2022 gjorde arbeids- og velferdsetaten en vurdering av aktivitetskravet i 193 000 saker, og i 81 pst av sakene ble det gitt unntak fra aktivitetskravet. Etterlevelse av aktivitetskravet gjennom tettere oppfølging fra NAV og tydeligere krav til alle involverte parter, har vist seg å redusere sykefraværet. Da NAV testet tettere oppfølging av sykemeldte i den såkalte Hedmarks-modellen, falt både sykefraværshyppighet og -varighet på fylkesnivå. Den samlede effekten av tiltakene lå mellom 1,8 % og 8,35 % av sykefraværet.
   
   De samlede effektene av tiltakene ligger mellom 1,8 og 10,65 prosent reduksjon av sykefraværet.
   
   
3. Ved sykdom eller skade: Gjør din plikt, krev din rett 
   Loven er tydelig; det er kun sykdom eller skade som gir rett til sykemelding. Det kan være kjipt når ‘livet treffer’, men det gir ikke alltid grunnlag for sykemelding. Hvis du først blir sykemeldt, har du både rettigheter (sykepenger) og plikter (f.eks. aktivitetsplikten). Hvis du ikke prøver deg i jobb, kan du heller ikke kreve sykelønn.  
   
   Estimert bidrag til reduksjon: 1.900-9.300 årsverk
   
   - Tiltaket forsøker å redusere utilbørlig bruk av sykelønnsordningen. Det finnes ingen gode tall på omfanget av slik bruk, men fra studier på effekter av å stramme inn sykelønn kan vi lage et anslag. I en tysk studie målte de effektene på sykefravær av en reform som reduserte sykelønnsnivået med 20 %. Den fant at sykefraværet ble redusert med 22 % totalt, men at også akutt sykefravær til infeksjonssykdommer falt med 14,8 %. Sistnevnte gir et anslag på effekten av inntektsbortfallet, mens avstanden mellom 22 % og 14,8 % gir et anslag på utilbørlig bruk av sykelønnsordninger. 
   
   
4. Vi må forebygge mer 
   Arbeidsgivere har et stort ansvar for å forebygge sykdom og skader på arbeidsplassen. Vi har alle et ansvar for å passe på egen helse. Legene bør få mulighet til å skrive ut fysisk aktivitet på resept, ikke bare sykemeldinger.  
   
   Estimert reduksjon: 5.000-6.600 årsverk
   
   - Studier på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og sykefravær, tallfester forskjeller i sykefraværshyppighet mellom personer med høyt og lavt aktivitetsnivå. Ved å øke aktivitetsnivået fra to laveste nivå til anbefalt nivå, reduseres sykefraværsrisiko med 35 % for symptomer på muskel/skjelettplager og psykiske plager. Disse gruppene står for 20 % av tapte dagsverk. Virke anslår med bakgrunn i tall fra FHI og HUNT-studien at 56 % av yrkesbefolkningen, og 74 % av de sykemeldte, hadde fått en helsegevinst av å være mer fysisk aktive.
   
   
5. Ønsket praksis hos fastlegene må belønnes
   Fastlegene er viktige portvoktere. De burde belønnes for å hjelpe sykemeldte helt eller delvis tilbake i arbeid raskest mulig - ikke bare for å skrive ut sykemeldinger. I dag kommer 6 av 10 tilbake fra sykefravær på mandager. Burde det virkelig være sånn?
   
   Estimert reduksjon: 700-1500 årsverk 
   
   - 36 % av sykefraværstilfellene starter i helgen eller på mandager, men 59 % av tilfellene avsluttes den dagen. Hvis vi fordeler de sykefraværstilfellene som er ekstra for mandager ut over de andre dagene i uken, får vi det lave anslaget hvis de som skal avsluttes tirsdager forlenges til etterfølgende tirsdag (+1 dags varighet), og det høye anslaget på effekt hvis sykefraværet avsluttes foregående tirsdag (-4 dagers varighet).