Politisk påvirkning

Virkes reaksjoner på revidert nasjonalbudsjett

• Arbeidsliv

  Utvid

  • RNB øker driftsbudsjettet til NAV med 103,7 millioner kroner.
  • 25 millioner skal brukes på arbeidsrettet oppfølging ved utvalgte Nav-kontor, men dette er ikke nok med tanke på økning av flyktninger fra Ukraina og 650 000 utenfor arbeidslivet.
  • 50 millioner for å redusere saksbehandlingstiden er vi likevel glade for.  
• Den ekstra arbeidsgiveravgiften for høye inntekter vil bli fjernet fra 1. januar 2025

  Utvid

  Etter påtrykk fra Virke med flere slår regjeringen fast i revidert nasjonalbudsjett 14. mai at den økte arbeidsgiveravgiften på høye inntekter, som ble innført i 2023, blir reversert fra 1. januar 2025. Den økte arbeidsgiveravgiften har rammet kunnskapsnæringer og ført til uforutsigbarhet i lønnsdannelsen.

• To milliarder til sykehusene for å få ned helsekøene

  Utvid

  Regjeringen lover to milliarder til sykehusene for å få ned helsekøene, blant annet for å få ned ventetiden på helsehjelp. Private aktører, både ideelle og kommersielle, kan og skal bidra til å redusere ventetidene.

  Les mer om ventetidsløftet her

• Ideell og frivillighet

  Utvid

  • Det er ingen løsning på historiske pensjonskostnader i kommunal og fylkeskommunal sektor. Denne saken har versert i flere år. Helse- og omsorgsdepartementet har fått en utredning på omfang og mulig kostnadsnivå, likevel kommer det ikke noen signaler i revidert budsjett. Virke følger opp saken med regjeringen og i Stortinget.   
  • Regjeringen omprioriterer og styrker Fontenehusene med 5 mill kr. Det er vi glade for.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 100 millioner kroner til et varig rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge og Helse Vest. Virkes medlemmer er sentrale aktører både i spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten. Økte bevilgninger bør gi resultater som samarbeidstiltak, verktøy og tilskuddsordninger som private ideell og det offentlige kan nyte godt av.
  • Helse Nord får 250 millioner kroner hvorav 90 millioner kroner skal gå til å øke rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse Nord fra 40 til 130 millioner kroner. Formålet er å legge til rette for et godt desentralisert helsetilbud, med god kvalitet, kortere ventetider og riktig arbeidsdeling. Prioriterte områder er integrert psykisk helsetjeneste og rus, og tiltak for å redusere antall utskrivningsklare pasienter. Helseforetaket og aktuelle kommuner i regionen skal bli enige om hva midlene skal brukes til. 
  • Ny tilskuddsordning til oppfølgingstilbud til personer med rusmiddelproblemer, psykiske helseproblemer og/eller erfaring fra salg og bytte av seksuelle handlinger. Tilbudene skal som hovedregel komme i tillegg til eller supplere oppgaver som pliktmessig ligger til det offentlige. Kap. 765 post 72. 
  • Økning på post til kjøp av barnevernstjenester med 150 mill. kroner (Kap. 855 post 22). Omprioritering av andre midler gjør at det totalt settes av ytterlige 198 mill. kroner til kjøp av barnevernstjenester. Brudd på bistandsplikten viser at det er nødvendig å øke midler til statlig barnevern. Virke er glad for at det settes av midler til dette på revidert budsjett. Vi vil følge opp at regjeringen fortsetter å arbeide for ideell vekst på området.  
• Enøk

  Utvid

  Vi trenger mer energi, og vi må spare mer. Det er åpenbart for alle.

  Det er også klart at dagens virkemidler er helt utilstrekkelige for å nå mål om å spare 10 TWh i eksisterende bygg.

  Vi er glad for at det skal bli enklere å produsere solenergi, men etterlyser kraftigere lut i revidert nasjonalbudsjett for å få til energieffektivisering i eksisterende boliger og bygg som har behov for etterisolering. Vi trenger ikke finne opp kruttet, vi trenger storskala utrulling av moden teknologi og kjente og velprøvde energitiltak. 

• Lokal energiproduksjon

  Utvid

  Vi er glad for at regjeringen har tatt inn over seg at en økt satsing på lokal produksjon av energi på allerede utbygde arealer er viktig for å sikre norsk kraftbalanse.

  Virke har fått gjennomslag for at det legges til rette for økt produksjon av solcelleenergi i revidert nasjonalbudsjett. Vi etterlyser likevel flere tiltak for å fremme energieffektivisering i eksisterende bygg. 

• Regjeringen opprettholder kuttet til Fleksibel utdanning Norge

  Utvid

  Virke er skuffet over at regjeringen opprettholder kuttet til Fleksibel utdanning Norge. Avvikling av tilskuddet til Fleksibel utdanning Norge betyr i praksis at det fremste fagmiljøet og pådriver for utvikling av kvalitet innen fleksibel utdanning trolig avvikles i løpet av året. Med regjeringens ambisjoner om tilgang til utdanning og opplæring i distriktene og tett på arbeidslivets behov, er kuttet som kom i Statsbudsjettet 2024 fortsatt uforståelig.   

  Fleksibel utdanning er viktig for arbeidslivet. Det gjør det mulig for arbeidstakere å utvikle sin kompetanse samtidig som de er i jobb. Regjeringen har høye ambisjoner om å tilby utdanning til alle der de bor, men legger samtidig ned virkemidlene for å kunne oppnå det.  

• Regjeringen kompenserer privatskolene med 484 millioner kroner

  Utvid

  Virke har fått gjennomslag for endringer i finansieringsordningen, som gir 484 millioner kroner i økt tilskudd til privatskoler på barne- og ungdomsnivå.

  Virke protesterte, sammen med andre organisasjoner, for regjeringens kutt i statsbudsjettet for 2024 og deltok i en arbeidsgruppe våren 2024 for å se på endringer i finansieringsordningen. I RNB 14. mai ble det fullt gjennomslag, 

• Regjeringen foreslår 11,5 millioner kroner til tiltak for kvalitetsutvikling i fagskolesektoren

  Utvid

  Vi er glade for at regjeringen foreslår 11,5 millioner kroner til tiltak for kvalitetsutvikling i fagskolesektoren, hvorav ti millioner kroner av midlene er en ekstrabevilgning til tilskuddsordningen for utviklingsmidler til fagskolene. Disse midlene bidrar til utvikling av fagskolesektoren og stimulerer til vekst i praksisnære og arbeidsrettede tilbud. Vi er også glade for en økning i bevilgningen til en kartlegging av utdanningstilbud i nettpedagogikk tilpasset fagskolelærere på 1,5 millioner kroner. 

  Virke jobber for vekst i fagskolesektoren, som leverer arbeidsrettet kompetanseutvikling i tett samarbeid med arbeidslivet. Norge trenger en styrking av praksisnær kompetanseutvikling på alle nivåer og en mer balansert finansiering av Faskolesektoren og UH-sektoren. Virke organiserer både store og små fagskoler i privat sektor, og er opptatt av at denne typen tilskuddsmidler innrettes slik at vi utvikler hele sektoren på like vilkår, og ikke innrettes for å gi de store offentlige fagskolene ekstra fordeler. 
   

• Kultur og kreativ næring

  Utvid

  • Det er ingen endring i incentivordningen for filmproduksjon. Virke frykter at ordningen ikke vil være tilstrekkelig i 2024. Det skaper uforutsigbarhet i bransjen.
  • Regjeringen øker byggeaktiviteten i forsvarssektoren, men det er også behov for økt aktivitet for oppussing av kulturbygg. Vi etterlyser en bredere igangsetting av byggeaktivitet, som har stoppet opp. Den store nedgangen og permitteringer i byggebransjen burde vært møtt med flere tiltak i revidert nasjonalbudsjett.  
  • Vi etterlyser en opprydding i mva-systemet for kulturtjenester. Vi har bedt om at en rekke unntak fjernes og at det innføres flat lav momssats på alle kulturtjenester. En mva-opprydding vil spare næringen for store administrative kostnader. Virke mener dette er en lavthengende frukt som regjeringen burde satt i gang med i år. At dette uteblir i revidert nasjonalbudsjett, innebærer tap av tid og penger.  
• Ingen forslag til ny reisegarantiordning

  Utvid

  I dag er 917 dager siden Reisegarantiutvalget overleverte sin rapport til Barne- og familiedepartementet med forslag til en ny reisegarantiordning.

  Vi er skuffet over at regjeringen fortsatt ikke har kommet med noe lenger, til tross for at EU-kommisjonens forslag til nytt pakkereisedirektiv overlater det til det enkelte land å innrette sin garantiordning.

  Dette er en viktig rammebetingelse for Norges femte største eksportnæring, og Virke har flere medlemmer som har uttalt at de vurderer å flytte deler av sin virksomhet til andre land som har bedre innretning på sine reisegarantiordninger. 

• Regjeringen øker byggeaktiviteten i forsvarssektoren

  Utvid

  Boligbyggingen er på et historisk lavt nivå og Husbanken trenger påfylling.

  Den store nedgangen og permitteringer i byggebransjen burde vært møtt med flere tiltak i revidert nasjonalbudsjett, både enøk-tiltak og igangsetting av flere byggeprosjekter.

  Regjeringen øker byggeaktiviteten i forsvarssektoren, men det er behov for økt aktivitet også i andre sektorer, blant annet oppussing av bygg innen kultur og frivillighet.

• Regjeringen viderefører tollfritaket på tekstilvarer for utenlandske nettbutikker, selv om ordningen er konkurransevridende og ikke bærekraftig.

  Utvid

  Tollfritaket innebærer favorisering av kinesiske fast fashion markedsplasser på bekostning av bærekraftig tekstilhandel og er i praksis en subsidiering av utenlandske nettbutikker på bekostning av norske tekstilbedrifter, som må betale opp til 10,7 pst toll.

  Virke har fått gjennomslag for at deklarasjonsfritaket er fjernet fra 1.1.2024, slik at det nå kontrolleres at riktig mva er betalt ved handel i utenlandske nettbutikker. Men tekstiltollen er fortsatt et problem som må løses raskt.

  Virke følger opp tollfritaket i Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og jobber videre med å fjerne hele tekstiltollen. 

• Digitalt dødsbo styrkes med 5,5 millioner kroner

  Utvid

  I tråd med Gravferds ønske la regjeringen frem forskrift om digital gravferdsmelding 23. mars og digitalt dødsbo 6. mai.

  Ordningen med digitalt dødsbo blir styrket med 5,5 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett. Dette skal gjøre det enklere å ta praktiske valg i forbindelse med en gravferd og å ha oversikt over alle eiendeler i et dødsbo i Altinn.

  Det innebærer en vesentlig forenkling for pårørende og for gravferdsbransjen. 

• 118 millioner til tolletaten

  Utvid

  Regjeringen bevilger 118 millioner til tolletaten spesielt rettet mot etatens innsats mot bekjempelse av narkotikasmugling. Tolletaten kan nå sette i gang arbeidet for å erstatte skannerne som trenger å fornyes i Oslo, Brevik og på Ørje og deretter utvide skannertjenesten til Nord-Norge og Vestlandet.

  Skannerkapasiteten er avgjørende for å kunne kontrollere kontainere og annen godstrafikk som er svært viktig for handelsnæringen og deres ansatte. I revidert sier regjeringen at “Nye skannere innebærer store investeringer som må gjennomføres over flere år.”  

  Se også: Styrking av Tolletaten og innsats mot narkotikasmugling - regjeringen.no