Statsbudsjettet 2025
Regjeringen setter ny rekord i oljepengebruk, men prioriterer ikke å styrke lønnsomheten i norske bedrifter. Uten bedre rammevilkår er det vanskelig for virksomhetene å drive lønnsomt, og å investere i flere ansatte.
Innspill til statsbudsjettet for 2026
Virke har sendt innspill til 12 departementer om tiltak i statsbudsjettet for 2026 som fremmer inkludering, like konkurransevilkår, økt bærekraft og verdiskaping.
Vi ber finansministeren om å prioritere disse skatte- og avgiftstiltakene:
- Redusere beskatningen av norsk, privat eierskap ved å ved å sette verdsettelsen av driftsmidler og aksjer i formuesskatten til null
- Styrke arbeidet med å sørge for at multinasjonale selskaper skatter av overskudd som er skapt i Norge i konkurranse med norske bedrifter
- Rydde opp i mva-systemet for kultur- og reiselivstjenester: legge tjenestene inn i mva-systemet med laveste sats
- Gjøre mva-ordningen for frivillig sektor regelstyrt
- Innføre en skattefradragsordning for energieffektiviseringstiltak i hjemmet
- Fremme sirkulær økonomi ved å innføre avgiftsfritak på bruktsalg og reparasjonstjenester i handelen
- Forenkle reglene for skatt på arbeidsgiverstøttet trening for ansatte
- Fjerne tollfritaket i VOEC og styrke tollsamarbeid med EU
Regjeringen prioriterer ikke verdiskaping i statsbudsjettet 2025
Etter tre år med stadig forverring av rammevilkårene for norske virksomheter, burde regjeringen gjennomføre et krafttak for økt lønnsomhet. Det gjør den dessverre ikke.
Tall fra Norges Bank viser at lønnsomheten i varehandelen, og særlig innen byggevare, har vært nedadgående de tre siste årene. Dette bekreftes i Virkes siste medlemsundersøkelse, som viser at tre av ti virksomheter i handels- og tjenestenæringene sliter med å drive med overskudd.
Lønnsomhet er grunnlaget for å skape verdier og velferd. Selv om budsjettforslaget inneholder flere positive enkeltsaker, opplever vi at regjeringen er mer opptatt av å fordele oljepenger enn å legge til rette for verdiskaping i norske virksomheter. Bedriftene må kunne benytte mer av overskuddet til å investere i flere ansatte, og mindre til skatter, avgifter og byråkrati.
Vi ser at oljepengebruken øker dramatisk, og at budsjettet er mer ekspansivt enn ventet. Det trekker ikke i retning av lavere rente i 2025, som hadde vært sårt tiltrengt for norske virksomheter.
Må bli enklere å skape verdier
Apeland peker på at regjeringen kan bidra til økt lønnsomhet gjennom forenkling av virksomhetenes hverdag.
Folk flest jobber i små- og mellomstore bedrifter, og gjennomsnittsbedriften har omtrent ti ansatte. Våre medlemmer forteller at behovet for forenkling er enormt. Det handler blant annet om å sikre en smidigere dialog med myndigheter, å etablere felles standarder og å utnytte mulighetene teknologien skaper. Bedriftene bør bruke tiden på å produsere, ikke rapportere.
Redusere risiko ved ansettelser
Gode rammevilkår og lønnsom drift er også en forutsetning for å redusere andelen som står utenfor arbeidslivet. Apeland viser til at hele en av fem nordmenn står utenfor arbeid og utdanning. 111 000 av disse er under 30 år.
Perspektivmeldingen fastslår at flere må i jobb. Utenforskapet utgjør en sprekk i velferdsstatens grunnmur. Om vi ikke tetter den omgående, vil sprekken bare vokse, og på sikt true hele konstruksjonen. Dersom vi skal lykkes med renoveringsarbeidet, må politikerne legge til rette for at små- og mellomstore bedrifter kan ansette flere.
Regjeringen har lyttet til Virkes forslag om økt lønnstilskudd for unge, og det å gi personer utenfor arbeidslivet opplæring og kompetanseheving i tråd med virksomhetens behov. Det er også bra at regjeringen øker bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak.
Hele syv av ti ansatte i privat sektor jobber innen handels- og tjenestenæringene. Det er også i disse næringene fremtidens arbeidsplasser vil skapes. Dersom vi skal nå målet om å inkludere flere i arbeidslivet, er det disse bedriftene som må gjøre jobben. Da bør risikoen ved å ansette flere senkes.
Snarveier
Slik treffer statsbudsjettet våre hovedsaker
-
Arbeidsliv
Vi er positive til regjeringens forslag om økte bevilgninger til arbeidsmarkedsfeltet, opprettelse av nye VTA-plasser og styrking av Arbeidstilsynet.
Regjeringen foreslår å styrke satsingen på arbeidsmarkedstiltak med om lag 690 mill. kr tilsvarende 6,3 prosent til 11,6 mrd. kr. Styrkingen fordeler seg på følgende tiltak:
- 500 mill. kr til arbeidsmarkedstiltak for å få flere inn i arbeidslivet.
- 30 mill. kr til et nytt ungdomsprogram med aktivitetsplikt og inntektssikring.
- 68 mill. kr til Jobbsjansen – flere innvandrerkvinner i jobb.
- 17 mill. kr til lavterskeltilbud for unge med sammensatte problemer.
- 75 mill. kr til Nav for å styrke arbeidsrettet oppfølging på Nav-kontorene.
Det foreslås videre å opprette 500 nye VTA-plasser (Varig tilrettelagt arbeid), som er et tilbud til personer på uføretrygd som kan ansettes hos tiltaksarrangører.
Arbeidstilsynet foreslås styrket med 18 mill. kr som et ledd i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.
-
Bærekraft
Regjeringen bevilger i overkant av en halv milliard til energieffektivisering. Midlene går til Enova – og det skal åpnes for å støtte kjente og modne tiltak. Dette er noe Virke har etterlyst.
Tall fra NVE og Enova viser at vi kan realisere 20twh årlig i energieffektivisering, men det har gått altfor tregt.
-
Kompetanse
Vi mener at arbeidslivets behov for kompetanse må ligge til grunn for dimensjoneringen av utdanningssystemet. Vi er fornøyde med at Regjeringen svarer ut Virkes konkrete innspill om at det må opprettes flere studieplasser innen IKT. Samtidig er vi svært skuffet over at det ikke satses mer på bransjeprogram som modell for utvikling av studietilbud.
Vi har, blant annet sammen med Handel og kontor/LO, gitt innspill på at det må opprettes bransjeprogram for detalj- og faghandel og vi har sammen med Creo/LO bedt om bransjeprogram for kultur og kreative næringer. I stedet prioriteres de altfor få midlene i denne ordningen igjen til industri og helse og omsorg.
Vi omstiller Norge!
Samfunnet og næringslivet står overfor omfattende endringer, drevet av digitalisering, geopolitisk uro og det grønne skiftet. Virke omstiller Norge gjennom å:
-
Kjenne
Virke er tett på handels- og tjenestenæringene, og kjenner derfor de unike og skiftende behovene i hver bransje.
-
Fremme
Virke løfter handels- og tjenestenæringene som avgjørende næringer i omstillingen Norge står ovenfor.
-
Styrke
Virke påvirker og driver utviklingen innen handels- og
tjenestenæringene sammen med våre medlemmer.