Enklere å drive virksomhet

Å drive en virksomhet er ofte unødvendig komplisert. Særlig for små og mellomstore bedrifter kan det være krevende å navigere i lovverk og byråkrati. En norsk gjennomsnittsbedrift har omtrent 10 ansatte. Et komplekst og tidkrevende byråkrati gjør hverdagen vanskelig for mange, særlig fordi ansatte gjerne har flere ansvarsområder og mindre tid til å sette seg inn i regelverk og rapporteringsrutiner.

Hver tredje virksomhet i handels- og tjenestenæringen oppgir at det er svært eller ganske vanskelig å håndtere kontakten med det offentlige1. Komplekse lover og regler skaper administrative byrder. Mengden av byråkrati kan oppfattes som overveldende. Det offentlige må i mye større grad gjøre det det enkelt å følge krav, lover og regler, i tillegg til at dialogen med næringslivet må bli betydelig lettere. 

Målet er at alle reguleringer skal utformes slik at de er enkelt håndterbare for en virksomhet med 10 ansatte.

Det må bli enklere å følge lover og regler

Mange virksomheter opplever kompliserte lover og regelverk som et rettssikkerhetsproblem: Mindre bedrifter mangler gjerne ressurser til å sette seg inn i kronglete regelverk, men hvis de uforvarende bryter en regel, hviler hele ansvaret på dem.

Når myndighetene vedtar en labyrint av lover, som selv det offentlige sliter med å navigere i, oppleves det urettferdig at små og mellomstore virksomheter straffes for å gå seg vill. Det må ikke være en konkurransefordel å drive useriøst. Likevel opplever mange som ønsker å følge lovverket at det er ressurskrevende og går utover konkurransekraften. Kriminelle og useriøse slipper billig unna og kan utkonkurrere seriøse virksomheter. Derfor må det bli enklere å drive seriøst.  

Regjeringen bør sette i gang et omfattende arbeid for å forenkle lover og regler. De kan starte med Arbeidsmiljøloven.  

Mål: Redusere kompleksiteten i lover og regler for å gjøre det enklere for virksomheter å etterleve kravene. 

Tiltak:

  • Arbeidsmiljøloven må forenkles

    • Loven trenger en enklere språkdrakt. Partene bør inviteres til et samarbeid for å forenkle språket og bedre veiledningen, slik at den særlig tilpasses små og mellomstore virksomheter. 
    • Arbeidsgiverne bør få tilgang til bedre digitale verktøy, spesielt med fokus på å gjøre det enklere å følge lovens arbeidstidsbestemmelser.
    • Det må bli enklere å prøve ut kandidater i midlertidige stillinger.  
    • Prøvetiden bør være reell. Varigheten bør kunne utvides med inntil et år, med gjensidig oppsigelsestid for begge parter. 
    • Oppsigelsesregelverket må tydeliggjøres for å unngå langvarige prosesser som belaster arbeidsmiljøet. 
    • Innleieregelverket må myknes opp. Det må bli enklere å ansette midlertidig, slik at vi skaper flere veier inn i arbeidslivet. I dag varierer det stort hvilke virksomheter som har tilgang til innleie etter loven. Dermed er det også innført en rekke unntak, noe som skaper et uoversiktlig og uforutsigbart regelverk.  

Mer av verdiskapingen må bli igjen i virksomheten

Det er avgjørende at Norge har et skatte- og avgiftssystem som i større grad fremmer arbeid, verdiskaping, norsk eierskap og grønn omstilling. Skatte- og avgiftssystemet må tilpasses digitaliseringen og den internasjonale utviklingen, samt sikre like vilkår mellom norske og multinasjonale selskaper som opererer i Norge. 

Mål: Skape et mer forutsigbart og rettferdig skattesystem som støtter vekst og investeringer. 

Tiltak:

  • Det må bli enklere å følge merverdiavgiftsreglene

    • For å redusere administrasjonsbyrden for virksomhetene må merverdiavgiftslovgivningen forenkles, slik at den harmoniserer med regnskapsåret.
    • For å fremme sirkulærøkonomi, bør merverdiavgift på bruktsalg og reparasjonstjenester fjernes. 
    • Det bør åpnes for en frivillig ordning med mva-registrering fra første krone, slik at virksomhetene slipper å etterfakturere merverdiavgift når man når omsetningsgrensen. 
    • Det bør innføres en høyere omsetningsgrense for registrering i Merverdiavgiftsregisteret, som samsvarer med grensen i de øvrige nordiske landene.  

  • Norske virksomheter må få bedre konkurranseforhold i den internasjonale konkurransen

    • For å gjøre det enklere å drive virksomhet i Norge, bør formueskatten fjernes på verdier i bedriftene.  
    • For å gjøre det enklere for gründere å skaffe investeringer bør utflytterskatten endres.
    • For å gjøre det enklere å drive virksomhet i Norge bør alle regler som skaper ulike konkurransevilkår mellom norske og utenlandske aktører vurderes fjernet. For eksempel bør tekstiltollen fjernes. 

  • La handels- og tjenestenæringene velge om de vil drive kontantfritt

    Krav til butikker om å måtte ta imot kontanter, kan være til hinder for lønnsom drift, samt øke risiko for ran og hvitvasking. Butikker, serveringssteder m.m. bør derfor selv kunne velge om de vil drive kontantfritt, så lenge dette blir kommunisert tydelig til kundene. 

    • Det bør være opp til den enkelte næringsdrivende å velge om man vil å ta imot kontantoppgjør i form av mynter og sedler eller via kort/app. 

Mer tid må brukes til verdiskaping

Hver tredje virksomhet oppgir at det er svært eller ganske vanskelig å være i dialog med det offentlige Norge. Flere opplever at rapporteringskravene går utover driften.

Mange prosesser og rutiner kan forenkles eller fjernes, uten at det går på bekostning av kvalitet eller sikkerhet. 

Mål: Redusere byråkratiske hindringer for å gjøre det enklere å starte og drive bedrift. 

  • Utredningsinstruksen må følges

    • Ved innføring av nye regler og ordninger skal økonomiske og administrative kostnader for næringslivet utredes grundig og veies opp mot det samlede regel- og rapporteringstrykket. Denne bestemmelsen må etterleves i større enn i dag.  
    • Det bør innføres et prinsipp om at for hver nye lov eller regulering som oppstår, må en gammel lov eller regulering fjernes. 
    • Det bør etableres en omforent definisjon av hva som regnes som små og mellomstore virksomheter. I dag spriker dette veldig.

  • Mindre tid til rapportering

    • Regjeringen bør, i samarbeid med partene, igangsette et arbeid for enklere kontakt mellom det offentlige og næringslivet. 

    • Overlappende rapporteringskrav fra ulike statlige etater bør samordnes slik at samme informasjon ikke må rapporteres flere ganger. Virksomhetene bør kunne forholde seg til én felles portal i møtet med det offentlige.  

    • Altinn bør tas i bruk på flere områder for å redusere antall portaler virksomhetene må forholde seg til. Det er også behov for forenklinger i Altinn. 

  • Antall krav til interne kontroller må reduseres

    • Krav til kontroller i virksomhetene, som hvitvaskingskontroll og internkontroll, bør samkjøres for å unngå dobbeltarbeid og gjøre prosessene mer effektive.  
    • Navs rådgiverrolle knyttet til rapporteringskrav i virksomhetene må styrkes. 

  • Offentlige søknadsprosesser må samordnes og forenkles

    • Offentlige søknadsprosesser må standardiseres og gjøres enklere, for eksempel plan- og byggesaker, og søknader om alkoholsalg. I dag er det for store variasjoner mellom kommunene, noe som skaper vesentlig merarbeid for virksomheter som driver på tvers av kommunegrenser. 
    • Flere offentlige støtteordninger bør bli regelstyrte for å sikre forutsigbarhet og redusere byråkrati.

Takk for ditt innspill!

Hva skal til?

Vi mener det skal være enkelt å drive virksomhet i Norge. For at vi skal få til det, må vi ha et effektivt byråkrati, hensiktsmessige lover og regler som er lette å forstå, samt et skatte- og avgiftssystem som i større grad fremmer arbeid, verdiskaping, norsk eierskap og grønn omstilling. Fortell oss hva DU mener bør gjøres for at arbeidshverdagen skal bli enklere.

Hva skal til?

Vi mener det skal være enkelt å drive virksomhet i Norge. For at vi skal få til det, må vi ha et effektivt byråkrati, hensiktsmessige lover og regler som er lette å forstå, samt et skatte- og avgiftssystem som i større grad fremmer arbeid, verdiskaping, norsk eierskap og grønn omstilling. Fortell oss hva DU mener bør gjøres for at arbeidshverdagen skal bli enklere.

Kategorier

Kategorier

Mitt forslag:

Mitt forslag:

Kan vi kontakte deg for oppfølgingsspørsmål?

Kan vi kontakte deg for oppfølgingsspørsmål?

Siste nytt

  • : Virke får gjennomslag for standardformat (EHF) for elektronisk faktura

    Finansdepartementet og Næringsdepartementet har satt ut et oppdrag til Skatteetaten om å utrede innføring av EHF-formatet (Elektronisk HandelsFormat) som standard i hele næringslivet. Det vil da sannsynligvis bli en realitet i 2025. I handelen er det allerede i bruk i mange bedrifter, kjeder og bransjer, med store effektiviseringsgevinster, bl.a i byggenæringen og byggevarehandelen. Effektiviseringspotensialet kan imidlertid ikke tas helt ut før alle bruker det samme formatet. Nå kommer det krav om at alle bruker samme format.

    Bruk av formatet er i dag frivillig for den enkelte fakturautsteder. Offentlig sektor har på sin side satt som betingelse at leverandører må fakturere i EHF-formatet. Det har vært ventet at bruken av EHF skulle skyte fart også i privat sektor, men utviklingen har stagnert. Det innebærer at heller ikke de som har tatt i bruk EHF vil kunne hente full effektiviseringsgevinst. Bedriftene må fortsatt håndtere flere «fakturaformater» fra sine leverandører. Regnskap Norge, som Virke samarbeider med for å fremme forenkling for næringslivet, har beregnet forenklingsgevinsten til fem milliarder kroner for hele næringslivet ved å gå over til EHF.

    Se pressemelding fra regjeringen: Vil gi bedriftene en enklere hverdag

  • : Innføring av standardformat (EHF) for elektronisk faktura

    Forslag om at elektronisk faktura skal bygge på standard dataformat har vært oppe flere ganger. Snart kan det bli en realitet. Myndighetene har løftet frem saken med sikte på å fremme et forslag om bruk av EHF-formatet (Elektronisk HandelsFormat) som standard i hele næringslivet, sannsynligvis neste år. I handelen er det allerede i bruk i mange bedrifter, kjeder og bransjer, med store effektiviseringsgevinster. Effektiviseringspotensialet kan imidlertid ikke tas helt ut før alle bruker det samme formatet.

    Bruk av formatet er i dag frivillig for den enkelte fakturautsteder. Offentlig sektor har på sin side satt som betingelse at leverandører må fakturere i EHF-formatet. Det har vært ventet at bruken av EHF skulle skyte fart også i privat sektor, men utviklingen har stagnert. Det innebærer at heller ikke de som har tatt i bruk EHF vil kunne hente full effektiviseringsgevinst. Bedriftene må fortsatt håndtere flere «fakturaformater» fra sine leverandører.

    Regnskap Norge, som Virke samarbeider med for å fremme forenkling for næringslivet, har beregnet forenklingsgevinsten til fem milliarder kroner for hele næringslivet ved å gå over til EHF.

    Vi mener det skal være enkelt å drive virksomhet i Norge. For at vi skal få til det, må vi ha et effektivt byråkrati, hensiktsmessige lover og regler som er lette å forstå, samt et skatte- og avgiftssystem som i større grad fremmer arbeid, verdiskaping, norsk eierskap og grønn omstilling.

    Fortell oss hva DU mener bør gjøres for at arbeidshverdagen skal bli enklere

  • Gebyr for behandling av forbrukerklager hos Forbrukertilsynet og FKU

    Fra 1. juli 2024 må alle forbrukere som ønsker å få en sak behandlet til mekling hos Forbrukertilsynet og i Forbrukerklageutvalget (FKU) betale et saksbehandlingsgebyr.

    Gebyrene skal betales av forbrukere som sender inn sine saker til behandling, og utgjør i dag 255 kr for en sak til mekling hos Forbrukertilsynet og 1277 kr for en sak for Forbrukertvistutvalget.

    For Virkes medlemmer er det i dialogen med kundene nyttig å kjenne til at klageadgangen til Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget, som tidligere var kostnadsfri, nå innebærer at det skal betales et gebyr for behandling av saken.

  • Lovendring fra 1. oktober: Innskjerpet rett til kontant betaling

    Stortinget har vedtatt endringer i finansavtaleloven som styrker forbrukernes rett til å betale med kontanter. Plikten til å tilby kontant betaling gjelder kun ved salg fra salgslokaler med betjening. Salgsboder utendørs og kiosker der kunden står ute faller utenfor.

    Plikten til å tilby kontant betaling vil heller ikke gjelde for salg av varer fra automater, i ubetjente salgslokaler og lokaler som bare en begrenset krets av personer har adgang til. Plikten gjelder ikke ved kjøp der beløpet er høyere enn 20 000 kroner. Virke advarte i høringen mot at denne innskjerpingen vil virke fordyrende og vanskeliggjøre digital forretningsutvikling.

    Endringene vil tre i kraft fra 1. oktober.

    Se også:

Se også

Kontaktpersoner

Slik bruker du medlemskapet

Medlemskapet gir deg tilgang til en rekke fordeler for deg som arbeidsgiver.

  • Få hjelp med HR og arbeidsrett

    Virkes rådgivere står klare til å bistå med gode råd og konkret hjelp i forbindelse med ansettelsesavtaler, oppsigelsessaker, nedbemanningsprosesser og andre personalsaker.

    Hjelp for arbeidsgivere

  • Forretningsjuridisk bistand

    Få tilgang til forretningsjuridisk bistand fra Virkes erfarne advokater. Medlemmer får inntil 30 minutters forretningsjuridisk rådgivning i hver sak, helt kostnadsfritt. Tar henvendelsen lengre tid, får du en svært konkurransedyktig pris.

    Forretningsjuridisk bistand

  • Gunstige fordelsavtaler

    Spar penger på produkter og tjenester som bedriften har bruk for! Som Virke-medlem får du gode rabatter og prioritert kundeservice hos våre mange samarbeidspartnere.

    Se alle fordelsavtalene